Jeg har med god hjelp klippet dette fra SerendipetyCat`s Blog, hun uttrykte det så godt at jeg tar gladelig imot tilbudet om å bruke det her. Budskapet, som her er så velskrevet av denne kloke, unge kvinnen, er:
Det ligger mennesker rundt omkring i Norge som er overfølsomme for selv den minste påvirkning av lyd eller lys, med store smerter og utrolige plager. Kroppene deres har totalt kollapset, men helsevesenet har stort sett ingenting å tilby til disse pasientene som ofte lider i åresvis uten å få stilt en riktig diagnose og uten å få noen adekvat behandling. Pasientene er i stor grad overlatt til seg selv.
Det bevilges skammelig lite midler på forskning om denne sykdommen i Norge ~ en sykdom som er langt mer utbredt i Europa enn for eksempel MS og AIDS.
Få med deg venner på Facbook, vis farmor hvordan hun skal legge igjen sin stemme på nettet, har du kollegaer som stiller opp for den de kjenner har blitt syk av ME? Vi må nå også de som ikke kjenner ME-saken godt, og de som kanskje ikke er så mye på nett engang. For å gjøre det trenger vi ditt engasjement. Vi trenger din hjelp.
Jeg blir inspirert av at flere rundt meg, i mye samme situasjon som meg selv, skriver innlegg om dårlig form. Om hvor vanskelig det er å leve med en sykdom som ME. Jeg er fasinert over å oppdage at vi ofte blir veldig dårlige på samme tidspunkt, det får meg til å lure på om det kan være fellesnevnere i sykdommen vår som “bukter” seg til gitte tider. Noe som gjør at, selv om vi er “flinke” til å ta det med ro og ikke overdrive, tar sykdommen en bratt nedoverbakke, mens vi henger etter et tynt hårstrå og kjenner alt inni oss krasje?
Vi er kommet til juni, snart har halve 2009 gått, og det har på mange måter gått meg hus forbi. Jeg hadde mange planer for ting jeg skulle prøve å få gjort i 2009. Det har vært store forventninger (og er forøvrig fortsatt det) til at jeg skal flytte for meg selv igjen sammen med min kjære. Der skal jeg få et lydisolert rom og forbedring/stabilisering av sykdommen har vært en av mine/våre forventninger.
Først trodde jeg virkelig vi skulle kjøpe et hjem innen første kvartal av 2009. Så ble ikke ting som forventet. Og hele planen ble lagt på is. Der og da i noen timer ble jeg dønn fortvila, dette hadde jeg jobbet med i nesten et år, i min tilstand var dette enormt med “jobb”. Det føltes så bortkastet!
Så konsentrerte jeg meg om å finne løsninger, det var jo ikke noe jeg kunne gjøre uansett for å forandre det som hadde skjedd. Jeg fant en ny vei. Kunne jeg kanskje få et lydisolert rom dersom jeg leide igjennom kommunen? Det kunne jeg! Nytt pågangsmot ble tent og jeg satte igang å gjøre det jeg måtte for å få dette i orden. I april fikk vi tildelt en leilighet, men ting skal avklares og papiret skal omentrent kjøres rundt slik at alle får signert. Så vi venter fortsatt.
Man kan kanskje si at ting ikke ble helt som jeg hadde forventet. Men alt i alt kan det se ut som at det tilslutt blev til det beste for oss i den situasjonen vi er i nå. Midten av Juli, seinest! Har jeg fått beskjed om. Så jeg fortsetter å vente, og slite meg igjennom disse mnd som er de aller værste for meg pga lyd. Alle trekker ut på sommeren, “alle” pusser opp. Hunder bjeffer, fugler kvittrer. Jeg sier til meg selv at dette er koselige lyder og at jeg nyter dem, Men kroppen vil ikke høre på positive tanker. Lyden gjør ting med kroppen jeg ikke kan styre. Og alt er for mye fortsatt, til og med en dusj er et stort ork, ja til og med å pusse tennene. Men man gjør så godt man kan.
Jeg kjenner at jeg har omentrent ingenting å gå på. Hva betyr det? -Jeg eier ikke matlyst, er kvalm, har vondt i magen, dårlig fordøyelse. Jeg har hodepine, øresus og er svimmel, har ekstreme muskel og leddsmerter, har problemer med synet, er iskald og kokvarm om hverandre, Jeg er nummen, dvs at det prikker i kroppsdeler, eller rykker. For å nevne noe. Og dette er hverdagen til mange av oss med ME. Er det rart at man da bestemmer seg for å være frisk? Selv om det selvfølgelig ikke går ann…
Jeg er likevel heldig, fordi jeg har vært velsignet med mange kloke mennesker rundt meg. Jeg har derfor ikke lange bolker av gangen med triste tanker, og de kommer heldigvis ganske sjelden nå. Men jeg tror alle som har en alvorlig, hemmende sykdom har perioder med triste tanker, det er vel en måte i bare takle situasjonen på, Man må igjennom det. I begynnelsen av sykdommen hadde jeg mere, da jeg ikke visste hva som feilte meg feks. Eller når jeg trodde det skulle være nok å ta permisjon fra studiene i noen mnd, kanskje et halvår, før jeg ble helt frisk og kunne være den virkelige MEG igjen. Men etter et 1/2 år så var jeg bare dårligere, og etter 1 år så var det fortsatt jevnt over bare dritt. Skikkelig dritt…. Men etter å ha måttet revurdert synet på -hvem jeg er, Og -hva jeg kan klare, og -mine livsmål, Så har jeg funnet en slags fred med meg selv. Det at menneskene rundt meg synes at jeg er veldig verdifull, selv om jeg ikke kan hjelpe dem med noe praktisk har vært så verdifult at jeg har ikke ord.
Jeg prøver å finne gode ting i livet mitt, og i en dårlig time er det kanskje ikke så mye å se.Men så når jeg har sluppet alt det vonde ut, all sorgen, tristheten over alt jeg ikke får gjort og sett, ting jeg ikke fikk vært med på som aldri kommer igjen, årene som har gått mens jeg har ligget i senga, så kan jeg glede meg over en liten ting. Fargen jeg har valgt på soveromsveggene, en fin sang, stjernene som lyser…
Og tross alt -drømmene mine lever videre, og håpet kan ingen ta fra meg!
Aner ikke hva sangen handler om, men den føles så sterk, som om hun synger om noe viktig. Midt inni synger de refrenget så intenst at jeg blir beveget hver gang. Det er et nydelig språk. Enjoy!
Kort innpå om meg og bloggen, Bloggen er for tiden nedprioritert, men jeg håper å komme sterkere tilbake når ting har stabilisert seg og jeg forhåpentligvis er i bedre form.
Masse ting har skjedd slik at vi nå ikke lenger har tenkt å kjøpe et hjem, men skal leie via kommunen en periode. Jeg skal få lydisolert soverommet, så det blir bra uansett. Men innflyttingsdato blir Juni/juli engang. Så her har jeg smurt på et så tykt lag med tålmodighet som jeg hadde til rådighet. (Er SÅ klar for å flytte NÅ!) Men den som venter på noe godt…osv…:D
——————————————————————————————————————————-
Jeg har en god stund nå fulgt en blogg, en feelgood-blogg. Mange av dere har kanskje allerede blitt avhengig av denne bloggen slik som jeg, men dersom dere ikke har sett den så anbefaler jeg på det varmeste Hjartesmil!
Mariell, som driver denne bloggen, er et veldig vakkert og engasjert menneske. Hun ser etter det vakre i alt, og hun deler villig med oss lesere. I tillegg samler hun inn vakre Løyndomar eller Secrets om du vil. Her kan du bidra og sende inn dine egne. Mange av disse rører hjertet direkte, så ta en titt!
I tillegg har Mariell startet et prosjekt som hun kaller Hjartepost, der hver og en av oss kan bidra og lyse opp dagen til et fremmed medmenneske. Mer om dette kan du lese via linken ovenfor. Dette er et kjempekoselig prosjekt som jeg har meldt meg på. Med litt hjelp fra mine nærmeste med å handle inn og sende så ble pakken sendt med posten idag. Nå krysser jeg bare fingrene for at mottakeren blir glad!
Litt tid til overs? Sjekk bloggen hennes!
PS. Jeg kan ikke helt dette med lover og regler på bilder osv. Jeg har linket til der jeg fant bildene. Håper dette er ok. Vist noen har innvendinger så si ifra så fikser jeg
I`m up and about -noe som er ganske så galskap, så tidlig om mårran, i den tilstanden jeg er i om dagen. Saken er at det kommer håndverkere snart, som skal legge gulvet på kjøkkenet. Da jeg kom hjem fra min hjemby i januar så oppdaget jeg en lekkasje på mamma og pappa sitt gulv. Så her har det vært aldri så lite Chicago i det nye året. Nå har det stått og “luftet” i fire uker, så nå er det klart for nytt gulv -forhåpentligvis- har ikke noe lyst å måtte evakuere en dag til….*krysse fingran for at “One-days-labour” er nok*
Ellers så skjer det altfor mange ikke-lettløste ting hos meg for tida som gjør at jeg ikke har overskudd til å drive en blogg om dagen. Men når alt har roet seg så håper jeg å komme igang igjen med den også. Er vanskelig med ting som ikke jeg sitter med løsningen på -eller som ikke jeg kan gjøre noe med- Jeg må bare vente til andre gjør det de mener er rett. Måtte denne stilstand full av uløste problemer blåse raskt forbi, Jeg er klar for bedre tider!
Håper dere andre har hatt en bedre start på året! Men dette er ikke en alt-er-kullsvart-post, det kunne tross alt vært mye værre, Og vi har det nå bra midt i alt! Koser oss med “the wire” en serie jeg vil anbefale alle! -Virkelig bra!!-
Så vi snakkes, later baby! Du kan kose deg med denne sangen som faktisk fikk grammy for årets låt, om jeg ikke tar helt feil da….*blush* Fin sang iallefall! -Enjoy!
Tenk, under et døgn til julaften! I år har det gått så fort, tiden strekker rett og slett ikke til. Så har blitt lite blogging. Men er iallefall ferdig med alle julegavene, og det er jo en bragd i seg selv. Jeg har mange gode hjelpere så det gikk fint!
Ønsker dere det aller beste! Og så legger jeg inn et lite jule”must”!
-det får jeg ofte høre fra folk rundt meg. Ofte får jeg også høre at jeg ser kjent ut. Det er antakelig pga alle de merkelige ansiktsuttrykkene mine, alle har jo et litt vilt uttrykk innimellom? Jeg har altså et ansikt som uttrykker mye. Følgelig kan jeg ikke skjule hva jeg til enhver tid føler. Jeg har ikke noe pokeransikt -selv om jeg prøver hardt å lære meg det.
Om du tror på horoskop og slike ting kan jeg fortelle at jeg er født i Løvens tegn, selv om jeg ofte føler meg som en fisk eller en jomfru. Jeg er en tenker, en drømmer men også ei som analyserer det meste. Jeg liker å gjøre kreative ting. Jeg er romantisk/ønsker romantikk til en viss grad. Jeg er nøyaktig, og litt sånn som ikke ønsker å kaste bort andres tid ved å komme forsent osv. Jeg er detaljorientert og elsker at det blir pent og ordentlig det jeg holder på med men også omgivelsene rundt meg. Men jeg er nok mye Løve også, jeg ELSKER gaver, er ikke så nøye hva det er så lenge det er innpakket. Og gjerne nydelige glinsende pakker med mye glitter og sløfer og bånd. (Snart jul, kan du tenke deg?) -HURRA!- Jeg liker i grunn oppmerksomhet. Jeg er eksepsjonelt utadvendt. Har en helt vanvittig fantasi og elsker å skjemme bort menneskene rundt meg. Og jeg er som en Løvinne rundt barna sine dersom noen av “mine” blir behandlet urettferdig. Jeg ønsker å være generøs og liker å tro at jeg er det….håpe håpe….
Jeg har påbegynt to høyskolestudier som ble avsluttet pga sykdommen. Jeg har ett år førskolelærer og nesten 2 år vernepleie. Jeg har også hårfargekurs fra min tid som ekspeditrise på Vita. Jeg har forøvrig jobbet som kafèmedarbeider på Mega, Ekspeditrise på Nille, Assistent i hjemmesykepleien, Salgsmedarbeider på Ringnes, i luka på Posten, i callsenteret til Dolly dimples, som vaskehjelp, i kassa på Rimi, på et dagsenter som fungerte som bakeri, osv osv….Jeg har flytta mye da, og har aldri blitt oppsagt faktisk. (selv om det ser forskjellig ut etter all den arbeidserfaringen og nokså lav alder…men pytt…
Utseende mitt er som følger: Jeg er høy til jente å være men rager ikke over Monolitten for å si det sånn. Jeg er blond, til tider veldig rødhåret og akkurat nå har jeg sjokoladebrunt hår. Jeg er blåøyd, eller mere blågrå kanskje? (You didn`t see that one coming…*himle*) Jeg er sånn passe tykk/tynn/slank. Jeg ser mer eller mindre ut som en du kjenner…som sagt!
Favorittfargen er blå og lykketallet er 4. Jeg beit negler hele livet, fram til sånn ca nå. Aktiv innsats for å få det til å vare. Jeg er coca coliker og sukkerjunkie. (Skulle gjerne avvent meg den uvanen)
Hvorfor i alle dager forteller jeg deg dette da? Jo, fordi jeg har veldig lyst å bli en tegneseriefigur. (forhåpentligvis heltinne, men tør jo ikke legge noen føringer her) Vil dette over her gjøre at det skjer? Veeel, det vil tiden vise, men det har seg sånn at Virvarr har laget en aldri så liten konkurranse der vinneren vinner ….Ja nettopp! En tegneserie av seg selv! -Fantastisk sier du? Ja, det er fortsatt ikke for sent å melde seg på. Så løp å se hva du trenger å gjøre.
Mitt forhold til tegneserier er at jeg digger det, jeg har lest store mengder av det, Donald, Wendy selv om jeg absolutt ikke er ei hestejente (er redd dem jeg!!), Alvefolket pga de pene tegningene blandt annet og senere Nemi, Tommy og tigern, Pondus, osv osv. Koser meg veldig med julebladene vært år. I tillegg lært jeg å lese tidlig og leste da bøker med bilder i, pippi langstrømpe + + .
Jeg sa vistnok ikke noe til mamma og pappa om at jeg kunne lese. En kveld pappa kom inn på rommet mitt så han en stor kul under teppet mitt. Da lå jeg med lommelykt og leste bok under teppet så de ikke skulle vite noe og slutte å lese for meg. Jeg har alltid elsket og lese og liker å leke med ord. Hvorfor jeg skal vinne, (*Krysse alt*) Fordi jeg har et gummifjes vel! og at jeg alltid har likt fine tegninger og har hele livet drømt om å være som de pene/kule tegneserie damene.
Til slutt vil jeg si at jeg digger Virvarr sine tegninger, og også generelt bloggen hennes. Er du ikke en av de mange som har oppdaget henne så anbefaler jeg deg å titte innom å lese litt der. Revolusjonært Roteloft er en sterkt lysende stjerne på blogghimmelen!
Pick me!! -Du skal få denne uansett….
Og velger du meg så vil jeg stråle, Pretty please? *dådyrøyne*
Veeel, det er et pepperkakehus! Det første jeg noengang har laget! Ever!
Jeg er ganske så stolt, må vite! Med god hjelp av pappa og min kjære kom vi smått om sen i mål med husprosjektet. Og jeg må innrømme at jeg har lyst å flytte inn…det ser veldig koselig ut nemlig!
Som alle andre ting, så har dette et forbedringspotensial. Men tatt i betraktning at dette var “mine første steg”, så å si, Så må man si seg meget nøgd med sluttproduktet! Kanskje dette kan bli en veldig koselig juletradisjon for meg og skatten min?
Tordenbloggen tar all min tid og mine krefter om dagen. Så jeg klarer ikke klekke ut et nytt innlegg om dagen. Jeg har vel skrevet fire-fem halvskrevne poster men så sier det stopp. Men jeg kommer vel sterkere tilbake plutselig! I mellomtiden kan du jo gå å stemme inne på tordenbloggen, der finner du fort mange nye favoritter!
Forøvrig har jeg har lest flere poster om dette med kredittgaver. Først dette hos SerendipityCat Som ledet meg videre til dette flotte innlegget hos Fullt Hus Det må jeg bare støtte opp om, jeg vil ikke heller ha sånne gaver, ALDRI, ikke til jul, bursdag eller andre anledninger. Har du ikke penger “når det skjer” Så lag meg heller et fint kort, eller tilby deg å hjelpe meg på noe vis. IKKE bruk penger du ikke har. La oss kose oss sammen istede.
Jeg elsker gaver, jeg liker spenningen og de fine innpakkningene. Men jula for meg er mere at familien samles, vi har det koselig og vi spiser god mat. Dette har alltid vært jul for meg, selv i vanskelige tider har jula vært pyntet hus og god mat og familien samlet og tid til å bare være sammen. Det er tid til ettertanke.
Og det er jo umulig å ikke tenke når det skjer så mye ute i verden. Jeg har ikke overskudd til å gå inn på noe spesielt nå, men en kjapp tur innom Vg.no eller annen nyhetsoppdatering vil gi deg mere enn nok å mene noe om. Jeg legger i den anledning inn en sang som er myntet på å få i gang mer arbeid for fred og imot fattigdom og sykdom.
Ha en flott adventstid! Så “sees” vi plutselig i en ny post her!
Jeg står foran speilet, jeg har sminket meg for første gang på flere uker. Jeg føler meg ganske bra. Jeg vet jeg ikke må overdrive, men jeg har lyst å se fin ut. Jeg skal inn til Oslo, møte min kjære, og vi skal på kino. Det er lenge siden vi har vært noe ute, lenge siden siste kinoturen. Jeg har på fine klær, ser at de er blitt litt store for meg. Men jeg ser absolutt respektabel ut.
Pappa kommer hjem, han ser anerkjennende på meg og sier jeg er vakker. Han kjører meg til Lillestrøm togstasjon. Og ganske snart er jeg på vei. Jeg ser verden seile forbi i det toget taktfast spinner mot hovedstaden. Jeg hører på musikk på min nye mp3 spiller. Jeg ser mennesker og lurer på hvor de er på vei. Jeg får en høytidelig følelse. Jeg er på vei et sted, jeg er et menneske som har en plan. Og jeg er omgitt av så mange andre mennesker som er på vei et sted, og som har sine historier. Ingen av dem ville gjettet hva min var ved første øyekast. Jeg smiler til personen rett ovenfor meg, han smiler tilbake. Life is good!
Jeg kommer av toget, er nok litt tidlig ute. Sender en sms til min kjære om at jeg går på Oslo city for å titte litt. Lenge siden jeg har vært noen sted, kanskje jeg kan få meg noe nytt i samme slengen? Jeg går opp i første etasje. Kikker rundt. Kjøper meg en pakke juice, er så tørst hele tiden. Jeg tar rulletrappen opp i andre. Står utafor platekompaniet, høy musikk dundrer ut. Det er masse mennesker der inne. Jeg føler meg iskald og svett på en gang. Jeg kjenner at hodet holder på å sprenges. Jeg blir så jævli svimmel og kvalm. lydene blir lavere, pipingen i øret er blitt til et helt orkester. Jeg snur meg sakte for å se om det er noen søppelbøtter i nærheten. Bak meg henger en, men den har et slags lokk over seg, så det er bare ca 20 cm klaring. Jeg har ikke noe valg så jeg sikter og prøver å få hodet i en vinkel slik at dette skal gå bra. Jeg har ikke sjangs. “SPLATT!!!” Jeg spyr utover gulvet ved søppelkassen.
På dette tidspunktet sitter jeg på knær på gulvet og holder meg fast med begge hendene i gulvet. Jeg fortsetter å brekke meg. Jeg har folk rundt meg på alle kanter men alle hopper unna og forsvinner raskt ut av rekkevidde. Jeg hører noen si noe om at det ikke er pent å drikke seg så drita, andre igjen nevner narkotika. Jeg kan ikke tro mine egne ører, jeg som var så fin? Jeg antar det er lett å tro noe slikt.
Jeg har antakeligvis prøvd å stoppe oppkastet med hendene. De er iallefall ikke rene for å si det slik, så jeg kan ikke få opp noe av veska mi. Uansett er jeg temmelig bestemt på å holde meg fast slik at jeg ikke triller av jordkloden. Verden snurrer rundt og rundt, jeg klarer ikke fokusere på noe. Jeg stotrer “Hjelp meg, vær så snill, hjelp!” Flere går forbi. Jeg ser et par ben i høye sko, og registrerer at dette kan muligens være en ansatt. Jeg prøver igjen “Hjelp, jeg er syk, hjelp meg” Stemmen min er svak, og det kjennes som jeg skal falle sammen der og da. Jeg vet fortsatt ikke hva som feiler meg.
Hun stopper, sier noe sånt som “kjære vene, hva kan jeg gjøre?” Jeg sier at jeg trenger hjelp med å komme meg opp, papir/vann eller noe å tørke meg med. Og så må jeg vel få vasket opp på et vis? Hun ringer på vakten og venter sammen med meg. To vektere kommer, de lemper meg i en rullestol. Jeg peker hjelpeløst på det ekle greiene jeg har etterlatt på gulvet, sier jeg nok snart kanskje kan klare å fiske det opp? De har med en bøtte, takk gud! Jeg starter en ny runde i samme øyeblikk. De sier de skal vaske opp, ikke noe problem! -Det finnes altså engler tross alt. Men hva skal de gjøre med meg lurer de, Jeg forklarer at min kjære er på vei, og like etterpå er han der. Vi blir hjulpet inn på et toalett. Og jeg blir vasket mens jeg har runde tre oppi bøtta.
Kinoen blir avlyst. Min kjære ringer pappa, som skulle ha en kveld fri, men neida. Mamma og pappa er blitt vant i løpet av den tiden som har passert. Pappa blir utstyrt med hodepute, bøtte, colaflasker med vann, colabox til meg, håndklær og beskjed om å kjøre som en prest. Hjemme vet jeg at rommet mitt er blitt luftet, mamma har satt inn ny bøtte, og håndkler ligger i senga. Varmeflaskene er fylt.I løpet av 20 minutter er pappa på plass utenfor Oslo s og jeg blir trillet ut, kysset på kinnet av min kjære og sendt hjem igjen. Ny avtale blir ikke spikret, la oss se hva som skjer….
“What a waste, du som var så fin!” Sier pappa og blinker til meg. Jeg har hode i bøtta og registerer såvidt at verden utenfor snurrer forbi, det er mørkt og gatelysene er tent….
Jeg har på en veldig ikke-Pushy måte blitt oppfordret av Sokken til å svare på denne lille remsa med spørsmål.Første gang og greier, så klart man hiver seg rundt!
1.Din beste ferie noensinne var når og hvor?
Jeg har hatt en lei tendens til å ikke dra på ferie, i begynnelsen var det fordi vi hadde dårlig råd da jeg var lita. Så flytta mamma og pappa til Oslo (ikke gryta men Oslo for oss som aldri hadde vært sør for Bodø) og siden jeg insisterte på å bli igjen i Narvik så ble feriene mine lagt til Oslo. Så flytta jeg til Oslo, og ble syk. Så da ble det ikke ferie i det hele tatt! Har jo likevel kosa meg i feriene da, bare husker ikke akkurat nå noe veldig spesielt. Men det viktigste er jo familie, gode venner og grillmat!
2.Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?
hmm…Jeg synes det er ganske så romantisk at min kjære fortsatt vil være sammen med meg og starte livet sammen med meg selv om jeg er så funksjonshemmet som jeg er. Han ser meg som få andre gjør, og hjelper meg å sette grenser og å avslutte ting i tide. Den første gaven jeg fikk fra ham var også veldig romantisk. Jeg fikk undertøy og Ole brumm sokker, og 2 hefter som han hadde laget på pcn og printet ut som inneholdt ting han skulle gjøre for meg, med små bokser ved siden av som jeg kunne krysse av. Massasje og matlaging og velge film osv…hehe…har aldri trengt det for vi har et veldig demokratisk forhold! -Gratulerer med seiern, foressten Obama! Så fikk jeg sagt det åsså!
3.Nevn en ting du skulle ønske du gjorde oftere.
Jeg skulle ønske alle mine nærmeste venner bodde nært meg, Og ikke hjemme i Narvik. Jeg elsker å være sosial, selv om det innebærer å ligge på sofaen med pute og teppe og bare være til. Og så har jeg kjempelyst å dra på spa! hehe….
4.Har du dyr? Hva?
Nei, kunne i grunn funnet på å skaffet meg katt, men min kjære er allergisk. Greit nok å slippe å finne noen som kan passe den, når jeg starter å ta igjen for alle feriene jeg mangler!
5.Hva er dine topp 3 favorittfilmer?
Vanskelig! Liker veldig mange filmer, men klart, noen treffer bedre enn andre. Har nok mye med dagsform når filmen ble sett, livssituasjon og andre ting. Men får vel hive på tre og så redigere om jeg angrer…hehe..
(1) Forrest Gump
(2) Pay it forward
(3) Les Choristes
6.Nevn sist gang du hadde det helt fantastisk!
På søndag, da hadde vi besøk av broren min å dama hannes, jeg bor jo hjemme hos mappa og min kjære er her i helgene -vi hadde pinnekjøtt! *drømme drømme*
7.Favorittsnacks?
Jeg bytter mye, er sånn periodespiser. 3 måneder med en ting, å så kan jeg nesten ikke fordra det -men har funnet noe annet jeg bare MÅ ha! Akkurat nå går det i French fries, Hubba bubba Glop og Toffin. Og så er jeg Coca Coliker. Kan man av-vendes?
8.Hvor langt nord i Norge har du vært?
Jeg er jo nordfra da, så føles litt juks liksom, er ikke så langt imellom der oppe. Men jeg kan jo fortelle at jeg aldri har vært i Bergen feks, dèt står på ønskelista!
9.Er det noen du savner akkurat nå? Hvem?
Godjentene mine nordpå, og min kjære som er på universitetet og holder til i Oslo på hverdagene.
10.Favoritt vinteraktivitet?
Slalåm, Lage snøengler, gi et lite vink/boksen går osv. Men jeg liker også å ha på peis/gassovn, tenne stearinlys og drikke kakao under pleddet mitt.
11. Hvilken sang (om noen) beskriver deg best?
Beskrive å beskrive…?! Jeg er STOR U2 fan, men ser ikke ut til at det er det som slår ut når vennene mine tenker på meg. Jeg har alltid vært “psykologen” eller “mamman” i vennegjengen, den som lytter til problemer eller kommer med råd/hjelper til. (tror jeg da…det de sier…:p) Jeg har også alltid vært veldig opptatt av mellomenneskelige forhold. Og vært en sånn som absolutt ønsket å ha en mann å elske i livet og gode venner. Så av en eller annen grunn så har flere av venninnene mine sagt til meg at de ALLTID tenker på meg når de hører denne sangen.
12. Klarer du å spise 2 liter is på rappen?
Jeg skjønner ikke hva som har skjedd, jeg hadde aldri trodd at JEG Skulle bli en sånn som vokste av seg det å kunne spise så mye som mulig med sukker i. Men jeg, kakemonsen og is-spisern, som til og med sykla til butikken sammen med bestevenninna med 2 skjeer i lomma, kjøpte en 2 liter og satt på butikktrappa å spiste, Jeg spiser nesten ikke is og kaker lengre. What? Har rett og slett ingen forklaring. Det bare er sånn….??? Så svaret er nok nei.
13. Hva ville du bli (yrke) da du var liten?
Politi, advokat, psykolog,statsminister -Jeg skulle ut å gjøre en forskjell, må vite!
14. Hva har du som startside på PCen?
Vg.no
15. Hvis du måtte velge ett spisested for resten av livet. Hvilket?
Åhh….Tricky! Jeg er også nøgd med egen og min kjære sin kokkelering, og ikke minst mamma sin, hun er superkokken. Men…og jeg hadde jo blitt fet seff, men svarer likevel Pinoccio på Majorstua, den er riktignok lagt ned (savner savner SAVNER!!!) men jeg fikk vel velge fritt?
16. Hva er ditt livsmotto?
Her har jeg blanda og mixa litt etterhvert, jeg har det gyldne bud i bunnen. “Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg”. Og så har jeg en blanding av “Over skyene er himmelen alltid blå”, “Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det”, “Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere” Og “Jeg lærer så lenge jeg lever”
17. Når fikk du ditt første kyss?
Hmm…..Tja, i 4-5 klasse…jeg husker jeg var redd for å få Aids. (unge gutter i små nordnorske byer har jo ofte det, ikke sant?) Vi kyssa og så sa han “Du er så vakker når håret ditt blåser i vinden”. What????
18. Hvis du ikke kunne bodd i Norge, hvilket land ville du valgt?
Rett fra hjertet nå: Italia, Ikke for at jeg vet noe om politikk eller andre ting som nok burde være viktig, men liker språket, klimaet og maten!
19. Det som irriterer deg mest i hele verden er…?
Hmm….i hele verden? hmm…jeg liker ikke likegyldige mennesker, eller personer som er bestevenner med deg når du er tilstede, men baksnakker deg så fort du går, eller personer som prøver å bli likt ved å ALLTID jatte med, de vil ikke mene noe eget for de vil bare bli likt, rævslikkere er kanskje ordet?
Ellers irriterer urettferidghet meg, det er ingenting som får meg så gira som det!
20. Nevn tre blogger du vil anbefale til andre!
Den var vanskelig du, det er så mange blogger jeg vil anbefale. Skal istede for å svare på denne prøve å få opp en bloggroll i nær framtid der jeg tar med alle. Ingen nevnt ingen glemt!
Ei jente som er glad i livet, selv om ikke alt ble som jeg hadde tenkt. Setter pris på de små ting, og tenker og grubler på mye rart! Holder til i skogen litt utafor Oslo, er 82 modell og har gått fra vill & gal til rolig & fattet på ganske kort tid pga sykdom. Men er fortsatt Glad & Fornøyd :o)
