Såg forresten ikkje takkekommentaren før no, men veldig hyggeleg at du likte pakken(:

Klem

Får også høre sånt innimellom… “ja, men jeg kan jo også glemme ord/ha vondt et sted/være utslitt”. Greia er at når man har vært frisk før så kjenner man at noe er veldig annerledes.

Jeg har forresten klart å gå på konsert noen ganger, så hvis det er kriteriet for om man har ME eller ei så er jeg vel frisk da.

Når noen har blitt fratatt alt de er vant til pga sykdom er det helt naturlig at sorgreaksjonene kommer i bølger, over tid så blir man bedre og lærer seg å håndtere det annerledes.

Men sjelden har jeg møtt folk som har så stor livsglede, er så glad over alt de får til, gir hverandre positiv feedback og oppmuntring som en del med ME….

Store godbedringsklemmer herfra til ei som har gitt meg masse smil i det siste

Håper du snart blir bedre!

Synes det er flott at tross litt treg fart, så skjer det noe med leilighet til dere. Snart vettu sitter dere i en nyoppussa kåk;) Jeg synes forresten du er flink å glede deg over tilværelsen selv om du 98% av tiden ligger i en seng.

Det spekuleres i om hvorfor folk er litt dårligere på likt, og fasit på det finnes nok ikke. Men tror det har med at det har vært et skikkelig værskifte siste ukene, samt at på våren så gjør man noe mer enn vanlig og dermed får man gjerne fler symptomer. Men ikke for det, jeg synes ofte jeg ikke er sykere på likt med andre. Så individuelle forskjeller er selvsagt gjeldende.

På spm “Har dere prøvd å bare snakke om de positive tingene for å dra hverandre oppover i steden?” så kan jeg ikke annet si enn at de som lever nærme oss og kjenner oss godt ser at vi 99% av tiden er blide og glade og fokuserer på muligheter og det som er bra med livet. Jeg tror de fleste av oss med hånden på hjertet kan si at vi har et fint liv, tross sykdom. Min erfaring er faktisk at vi klager mindre enn andre på ting som går galt. Små ting blir virkelig betydningsfulle og mektige.

Men av og til må det være ok å bruke bloggen som en plass å få utløp for vanskelige følelser rundt sykdom, lik følelser rudnt andre ting som opptar en. Men kan forstå det blir mange slike innlegg når man ser hvor mange me-blogger det er for tiden.

Det er litt trist at ME har blitt en slik samlediagnose med mange forskjellige grader i seg. Da kan jeg forstå at det virker irriterende på de som er noe bedre at de andre ikke bare kan ta seg sammen. Kanskje sitter vi på mange forskjellige sykdommer, derfor er nok generelle råd vanskelige.

Jeg tror også bare en selv vet hvor skoen trykker. Vi er så forskjellige alle mann, og noe som fungerer for en, fungerer kanskje ikke for andre. At vi alle bør bygge og løfte hverandre opp synes jeg definitivt vi skal gjøre. Og det synes jeg vi er ganske flinke til:)

Takk for pinginga

Og lykke til med tingene som står foran deg!

Jeg har heldigvis kommet meg ut av både totalkollaps og husbundenhet, og jeg håper virkelig at jeg slipper det igjen.
Man får jo ikke akkurat frem nyansene i livet ved å kommentere på en blogg, men jeg håper du tror meg når jeg sier at jeg har en anelse om hvordan dere har det, og at jeg ønsker dere alt godt.

Så mange tror jeg imidlertid ikke dette gjelder. Jeg skulle like å se den som frivillig vil leve som om han har ME over tid. Jeg kjenner ingen med ME som har valgt å avstå fra jobb eller andre sider ved livet uten å ha blitt tvunget til det av sykdommen. Tvert om. De fleste har gjort alt de kan for å klamre seg til det vanlige livet så lenge det i det hele tatt gikk. For noen av oss har det ført til totalkollaps og husbundenhet. Håper ikke det samme skjer med deg Shankly.

Jeg for min del føler ikke jeg går i forsvar bare det stilles spm ved diagnosen. Jeg hører etter hva du sier, og forsøker å fortelle deg hvordan det kjennes fra min side. Alle som har en sykdom som det stadig stilles spørsmål ved og der folk stadig antyder at det ikke egentlig er så ille som vi skal ha det til, man kan nok mer enn man gir uttrykk for, skjøpnner at det legger ytterligere sten til byrden.