Jeg står foran speilet, jeg har sminket meg for første gang på flere uker. Jeg føler meg ganske bra. Jeg vet jeg ikke må overdrive, men jeg har lyst å se fin ut. Jeg skal inn til Oslo, møte min kjære, og vi skal på kino. Det er lenge siden vi har vært noe ute, lenge siden siste kinoturen. Jeg har på fine klær, ser at de er blitt litt store for meg. Men jeg ser absolutt respektabel ut.

Pappa kommer hjem, han ser anerkjennende på meg og sier jeg er vakker. Han kjører meg til Lillestrøm togstasjon. Og ganske snart er jeg på vei. Jeg ser verden seile forbi i det toget taktfast spinner mot hovedstaden. Jeg hører på musikk på min nye mp3 spiller. Jeg ser mennesker og lurer på hvor de er på vei. Jeg får en høytidelig følelse. Jeg er på vei et sted, jeg er et menneske som har en plan. Og jeg er omgitt av så mange andre mennesker som er på vei et sted, og som har sine historier. Ingen av dem ville gjettet hva min var ved første øyekast. Jeg smiler til personen rett ovenfor meg, han smiler tilbake. Life is good!

Jeg kommer av toget, er nok litt tidlig ute. Sender en sms til min kjære om at jeg går på Oslo city for å titte litt. Lenge siden jeg har vært noen sted, kanskje jeg kan få meg noe nytt i samme slengen? Jeg går opp i første etasje. Kikker rundt. Kjøper meg en pakke juice, er så tørst hele tiden. Jeg tar rulletrappen opp i andre. Står utafor platekompaniet, høy musikk dundrer ut. Det er masse mennesker der inne. Jeg føler meg iskald og svett på en gang. Jeg kjenner at hodet holder på å sprenges. Jeg blir så jævli svimmel og kvalm. lydene blir lavere, pipingen i øret er blitt til et helt orkester. Jeg snur meg sakte for å se om det er noen søppelbøtter i nærheten. Bak meg henger en, men den har et slags lokk over seg, så det er bare ca 20 cm klaring. Jeg har ikke noe valg så jeg sikter og prøver å få hodet i en vinkel slik at dette skal gå bra. Jeg har ikke sjangs. “SPLATT!!!” Jeg spyr utover gulvet ved søppelkassen.

På dette tidspunktet sitter jeg på knær på gulvet og holder meg fast med begge hendene i gulvet. Jeg fortsetter å brekke meg. Jeg har folk rundt meg på alle kanter men alle hopper unna og forsvinner raskt ut av rekkevidde. Jeg hører noen si noe om at det ikke er pent å drikke seg så drita, andre igjen nevner narkotika. Jeg kan ikke tro mine egne ører, jeg som var så fin? Jeg antar det er lett å tro noe slikt.

Jeg har antakeligvis prøvd å stoppe oppkastet med hendene. De er iallefall ikke rene for å si det slik, så jeg kan ikke få opp noe av veska mi. Uansett er jeg temmelig bestemt på å holde meg fast slik at jeg ikke triller av jordkloden. Verden snurrer rundt og rundt, jeg klarer ikke fokusere på noe. Jeg stotrer “Hjelp meg, vær så snill, hjelp!” Flere går forbi. Jeg ser et par ben i høye sko, og registrerer at dette kan muligens være en ansatt. Jeg prøver igjen “Hjelp, jeg er syk, hjelp meg” Stemmen min er svak, og det kjennes som jeg skal falle sammen der og da. Jeg vet fortsatt ikke hva som feiler meg.

Hun stopper, sier noe sånt som “kjære vene, hva kan jeg gjøre?” Jeg sier at jeg trenger hjelp med å komme meg opp, papir/vann eller noe å tørke meg med. Og så må jeg vel få vasket opp på et vis? Hun ringer på vakten og venter sammen med meg. To vektere kommer, de lemper meg i en rullestol. Jeg peker hjelpeløst på det ekle greiene jeg har etterlatt på gulvet, sier jeg nok snart kanskje kan klare å fiske det opp? De har med en bøtte, takk gud! Jeg starter en ny runde i samme øyeblikk. De sier de skal vaske opp, ikke noe problem! -Det finnes altså engler tross alt. Men hva skal de gjøre med meg lurer de, Jeg forklarer at min kjære er på vei, og like etterpå er han der. Vi blir hjulpet inn på et toalett. Og jeg blir vasket mens jeg har runde tre oppi bøtta.

Kinoen blir avlyst. Min kjære ringer pappa, som skulle ha en kveld fri, men neida. Mamma og pappa er blitt vant i løpet av den tiden som har passert. Pappa blir utstyrt med hodepute, bøtte, colaflasker med vann, colabox til meg, håndklær og beskjed om å kjøre som en prest. Hjemme vet jeg at rommet mitt er blitt luftet, mamma har satt inn ny bøtte, og håndkler ligger i senga. Varmeflaskene er fylt.I løpet av 20 minutter er pappa på plass utenfor Oslo s og jeg blir trillet ut, kysset på kinnet av min kjære og sendt hjem igjen. Ny avtale blir ikke spikret, la oss se hva som skjer….

“What a waste, du som var så fin!” Sier pappa og blinker til meg. Jeg har hode i bøtta og registerer såvidt at verden utenfor snurrer forbi, det er mørkt og gatelysene er tent….

Jeg har på en veldig ikke-Pushy måte blitt oppfordret av Sokken til å svare på denne lille remsa med spørsmål.Første gang og greier, så klart man hiver seg rundt!

1.Din beste ferie noensinne var når og hvor?

Jeg har hatt en lei tendens til å ikke dra på ferie, i begynnelsen var det fordi vi hadde dårlig råd da jeg var lita. Så flytta mamma og pappa til Oslo (ikke gryta men Oslo for oss som aldri hadde vært sør for Bodø) og siden jeg insisterte på å bli igjen i Narvik så ble feriene mine lagt til Oslo. Så flytta jeg til Oslo, og ble syk. Så da ble det ikke ferie i det hele tatt! Har jo likevel kosa meg i feriene da, bare husker ikke akkurat nå noe veldig spesielt. Men det viktigste er jo familie, gode venner og grillmat!

2.Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?

hmm…Jeg synes det er ganske så romantisk at min kjære fortsatt vil være sammen med meg og starte livet sammen med meg selv om jeg er så funksjonshemmet som jeg er. Han ser meg som få andre gjør, og hjelper meg å sette grenser og å avslutte ting i tide. Den første gaven jeg fikk fra ham var også veldig romantisk. Jeg fikk undertøy og Ole brumm sokker, og 2 hefter som han hadde laget på pcn og printet ut som inneholdt ting han skulle gjøre for meg, med små bokser ved siden av som jeg kunne krysse av. Massasje og matlaging og velge film osv…hehe…har aldri trengt det for vi har et veldig demokratisk forhold! -Gratulerer med seiern, foressten Obama! Så fikk jeg sagt det åsså!

3.Nevn en ting du skulle ønske du gjorde oftere.

Jeg skulle ønske alle mine nærmeste venner bodde nært meg, Og ikke hjemme i Narvik. Jeg elsker å være sosial, selv om det innebærer å ligge på sofaen med pute og teppe og bare være til. Og så har jeg kjempelyst å dra på spa! hehe….

4.Har du dyr? Hva?
Nei, kunne i grunn funnet på å skaffet meg katt, men min kjære er allergisk. Greit nok å slippe å finne noen som kan passe den, når jeg starter å ta igjen for alle feriene jeg mangler!

5.Hva er dine topp 3 favorittfilmer?

Vanskelig! Liker veldig mange filmer, men klart, noen treffer bedre enn andre. Har nok mye med dagsform når filmen ble sett, livssituasjon og andre ting. Men får vel hive på tre og så redigere om jeg angrer…hehe..
(1) Forrest Gump
(2) Pay it forward
(3) Les Choristes

6.Nevn sist gang du hadde det helt fantastisk!

På søndag, da hadde vi besøk av broren min å dama hannes, jeg bor jo hjemme hos mappa og min kjære er her i helgene -vi hadde pinnekjøtt! *drømme drømme*

7.Favorittsnacks?

Jeg bytter mye, er sånn periodespiser. 3 måneder med en ting, å så kan jeg nesten ikke fordra det -men har funnet noe annet jeg bare MÅ ha! Akkurat nå går det i French fries, Hubba bubba Glop og Toffin. Og så er jeg Coca Coliker. Kan man av-vendes?

8.Hvor langt nord i Norge har du vært?

Jeg er jo nordfra da, så føles litt juks liksom, er ikke så langt imellom der oppe. Men jeg kan jo fortelle at jeg aldri har vært i Bergen feks, dèt står på ønskelista!

9.Er det noen du savner akkurat nå? Hvem?

Godjentene mine nordpå, og min kjære som er på universitetet og holder til i Oslo på hverdagene.

10.Favoritt vinteraktivitet?

Slalåm, Lage snøengler, gi et lite vink/boksen går osv. Men jeg liker også å ha på peis/gassovn, tenne stearinlys og drikke kakao under pleddet mitt.

11. Hvilken sang (om noen) beskriver deg best?

Beskrive å beskrive…?! Jeg er STOR U2 fan, men ser ikke ut til at det er det som slår ut når vennene mine tenker på meg. Jeg har alltid vært “psykologen” eller “mamman” i vennegjengen, den som lytter til problemer eller kommer med råd/hjelper til. (tror jeg da…det de sier…:p) Jeg har også alltid vært veldig opptatt av mellomenneskelige forhold. Og vært en sånn som absolutt ønsket å ha en mann å elske i livet og gode venner. Så av en eller annen grunn så har flere av venninnene mine sagt til meg at de ALLTID tenker på meg når de hører denne sangen.

12. Klarer du å spise 2 liter is på rappen?

Jeg skjønner ikke hva som har skjedd, jeg hadde aldri trodd at JEG Skulle bli en sånn som vokste av seg det å kunne spise så mye som mulig med sukker i. Men jeg, kakemonsen og is-spisern, som til og med sykla til butikken sammen med bestevenninna med 2 skjeer i lomma, kjøpte en 2 liter og satt på butikktrappa å spiste, Jeg spiser nesten ikke is og kaker lengre. What? Har rett og slett ingen forklaring. Det bare er sånn….??? Så svaret er nok nei.

13. Hva ville du bli (yrke) da du var liten?

Politi, advokat, psykolog,statsminister -Jeg skulle ut å gjøre en forskjell, må vite!

14. Hva har du som startside på PCen?

Vg.no

15. Hvis du måtte velge ett spisested for resten av livet. Hvilket?

Åhh….Tricky! Jeg er også nøgd med egen og min kjære sin kokkelering, og ikke minst mamma sin, hun er superkokken. Men…og jeg hadde jo blitt fet seff, men svarer likevel Pinoccio på Majorstua, den er riktignok lagt ned (savner savner SAVNER!!!) men jeg fikk vel velge fritt?

16. Hva er ditt livsmotto?

Her har jeg blanda og mixa litt etterhvert, jeg har det gyldne bud i bunnen. “Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg”. Og så har jeg en blanding av “Over skyene er himmelen alltid blå”, “Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det”, “Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere” Og “Jeg lærer så lenge jeg lever”

17. Når fikk du ditt første kyss?

Hmm…..Tja, i 4-5 klasse…jeg husker jeg var redd for å få Aids. (unge gutter i små nordnorske byer har jo ofte det, ikke sant?) Vi kyssa og så sa han “Du er så vakker når håret ditt blåser i vinden”. What????

18. Hvis du ikke kunne bodd i Norge, hvilket land ville du valgt?

Rett fra hjertet nå: Italia, Ikke for at jeg vet noe om politikk eller andre ting som nok burde være viktig, men liker språket, klimaet og maten!

19. Det som irriterer deg mest i hele verden er…?

Hmm….i hele verden? hmm…jeg liker ikke likegyldige mennesker, eller personer som er bestevenner med deg når du er tilstede, men baksnakker deg så fort du går, eller personer som prøver å bli likt ved å ALLTID jatte med, de vil ikke mene noe eget for de vil bare bli likt, rævslikkere er kanskje ordet?

Ellers irriterer urettferidghet meg, det er ingenting som får meg så gira som det!

20. Nevn tre blogger du vil anbefale til andre!

Den var vanskelig du, det er så mange blogger jeg vil anbefale. Skal istede for å svare på denne prøve å få opp en bloggroll i nær framtid der jeg tar med alle. Ingen nevnt ingen glemt!

Som ny i bloggeverden, og som den som generelt er veldig lett å glede, så må jeg innrømme at jeg ikke føler meg så reint lite entusiastisk over dette. Jeg er blitt oppfordret tilå fylle ut et meme (hva står det for?) eller 10×2 spørsmål om alt å ingenting! Rett i min gate! Og jeg gleder meg! Men siden det snart er So U think U can dance finale så må dette bli noe senere. Imellomtiden kan dere stikke over å lese hva min “oppfordrer” har skrevet, og når du først er der, så les gjerne mere. Hun har en kvalitetsblogg, og en måte å skrive på som får det til å kile i magen eller tvinger fram tårer. Jeg går veldig god for SokkeN -Enjoy!

Og for all del, se gjerne finalen av SUTUCD!!! Blir dynamitt spår jeg!

Jeg skulle møte mannen i mitt liv, tidlig -så tidlig som mulig. Vi skulle være sjelevenner, gifte oss så snart vi hadde fylt 20. Jeg skulle være 2 eller 3 barns mamma innen jeg var 23 år. Jeg skulle være ferdigutdannet til noe fantastisk flott innen jeg var 25 år. Jeg skulle ha drømmehuset, drømmebilen, drømmesvigerfamilien. Jeg skulle ha hytte, og påsken skulle være ski på bena, varm kakao i sekken, små søte barneansikter som tittet på meg og visste at alt var bra. Jeg skulle ha karriere, og jeg skulle være supermamma….jeg skulle være superelsket av supermannen. osv osv osv….

Jeg er 26 år gammel, uføretrygdet. Jeg vet ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor. Kanskje fører sykdommen meg på nye veier? Jeg har ingen barn -det skal jeg kanskje bare være glad for akkurat nå? Jeg HAR drømmemannen, han er slett ikke sånn som jeg drømte om da jeg var lita. Han er mye bedre! Jeg visste ikke hvilke egenskaper en mann burde ha. Jeg vet nå hva som er viktig for nettopp meg. Jeg vil beskrive ham som Snill, Ærlig, har god humor, Pålitelig, lojal, Imøtekommende, Inkluderende, Åpen, Fleksibel Og ufattelig vakker både utvendig og innvendig. Han ser meg, virkelig ser meg -på en måte få andre gjør! Kan man ønske mer?

Jeg har ikke drømmehuset, men det er på vei å ordne seg slik at jeg og drømmemannen får vårt første eide hjem sammen. Dette er spennende.  Det viser seg at drømmehjemmet kan ta mange former, det viktigste er at vi blir å trives med det vi ender opp med.

Tomas (En blogg du bare MÅ titte innom) har vært så søt å sende meg en pode eller ei pia med storken. Vi vet jo pr dags dato ikke hvor lang tid storken bruker på å komme fram, men satser på at den kommer til akkurat riktig tid. Tusen takk Tomas, ble litt rørt av det!

Nå om dagen gleder jeg meg stort over de små ting. Jeg fikk en forsinket bursdagsgave i posten her om dagen, fra en av mine beste venninner. Det var et nydelig lite fotoalbum av alle oss jentene i forskjellige situasjoner. Så koselig! Godt man har verdens beste venner, og stadig treffer nye positive mennesker. Livet er godt, tross alt!

Jeg har hatt en uke med mye på tapeten til meg å være. Derfor har alt annet blitt lagt på vent. Også min nyoppstartede blogg! Klart at det hjalp jo ikke på at pcn min bråkte heller da. Nå er den på vei i retur. Har faktisk vært å plukket opp en Macbook som jeg nå tester. Og den er virkelig stille, takk gud! Men den er dyr. Driver nå å tester den ut og er irritabel fordi jeg må lære meg et nytt operativsystem, og jeg ikke får ting til å virke. Men når det virker så er den fantastisk! Mycket möjligt at jeg blir en MAC`er….

Ellers så driver vi nå sakte men sikkert mot målet vårt, som er et eget hjem i overskuelig framtid, Jeg er så spent på det at jeg går litt i spinn. Men det er mye som skal på plass, og det slukner denne stjerna innimellom. Men jeg skal nå prøve å oppdatere innimellom likevel.

Jeg har registrert at det er ny runde med Tordenbloggen sånn right about now! Skal prøve å linke til den og legge igjen notifikasjon, men jeg må si at jeg er fortsatt fersk i denne bloggsfæra og det tar tid når det er så mye som skjer samtidig, så ha meg tilgitt dersom jeg ikke får det til!

Jeg virkelig liker de fleste bloggene jeg besøker selv om jeg ikke kommenterer alltid, så om jeg ikke har nominert deg så er det bare hodet som ikke har kommet dit ennå! Kanskje noen andre kommer før meg og får nominert de jeg har glemt! Må være virkelig vanskelig for de som mottar priser å skulle takke, det er jo SÅ lett å glemme noen, selv om man setter kjempepris på dem! Sånn sett glad for at jeg ikke skal motta noen pris med det første med dette ME-hode!

Løp og nominer på Tordenbloggen

De nye reklamene rører meg så. Hvorfor gjør de ikke det de så gjerne skulle gjort da? Åpenhet rundt psykisk helse er kjempeviktig. Jeg skal skrive mere senere -tror jeg! Men ville bare si;

Besøk denne bloggen http://psykisk.wordpress.com/

-Formen er ikke bra. To oktober på rad har jeg vært innlagt på sykehus, i år er jeg hjemme. Men formen er veldig dårlig. Jeg venter og vet det kommer bedre dager, jeg må bare være tålmodig. Tålmodighet er en dyd. En dyd jeg har en veldig lav prosent av.

 I tillegg har jeg vært uten pc. Den gamle bærbare er sendt tilbake pga feil. Igår fikk jeg endelig den nye. MEN den bråker. Vifta står på hele tiden. Nå er jeg dønn fortvila over det. Må ta kontakt å høre hva de sier, skal den være sånn må jeg bare bruke angreretten. Jeg MÅ ha en stille pc! Noen som har tips om stille pc`er, som gjerne er litt lette også, så skrik ut! (men ikke så høyt…uggen vet du!) Jeg har en Dell Inspiron 1525. og jeg tror det er vifta som er problemet. Anyone?

 Så da vet dere hvorfor det er stille fra denne kanten! Jeg kommer nok sterkere tilbake soon, baby soon!

Jeg ble så rørt av denne dansen i årets utgave av so U think U can dance. Jeg får tårer i øynene hver gang jeg ser det klippet. Ser ikke ut til at jeg får nok av det på en stund. Ingen tvil om at disse to er blandt mine favoritter. Mitt hjerte blør også for alle som har det sånn, ensom sammen…aldri tid!

den virkelig talende sangen til den dansen om “tidsklemma”, eller rett og slett om hva som forventes av oss arbeidstakere idag. Alt skal effektiviseres, vi kutter stillinger og de som er igjen skal dekke de som blir borte og kanskje en enda større arbeidsmengde. Før jeg ble syk hadde jeg et vikariat i en stor bedrift i Norge, eller dvs, den var stor. Pga nedskjæringer og omorganiseringer så er det vel få som har mye tillit til den bedriften idag, på tross av at den hadde nærmest monopol på sine tjenester. Iallefall, da jeg startet der så var vi 6 medarbeidere på jobb hver dag. Selvfølgelig ulikt antall timer men likevel. Da jeg sluttet var vi 3, og to av oss var kun vikarer og kunne ikke alt. Og den stakkars lederen for akkurat dette stedet hadde aldri tid til å gjøre papirarbeidet, regnskap og lønn osv.  Lederen ble etter en kort stund langtidssykemeldt. Han møtte veggen så det sang etter i veggen flere uker etter. Det var vondt å se hvordan hans samvittighet og arbeidsmoral krasjet med dagens umenneskelige effektivisering. Han hadde rett og slett ikke sjangs.

Det er SÅ MANGE av oss som har sånn samvittghet, vi ønsker å gjøre en god jobb, få tannhjulene til å gå rundt. Jeg elsket/elsker livet i “the fast lane”, jeg elsket/elsker at ting skjer, Men hvor lenge klarer kroppen det? (ikke dette som utløste sykdommen, tror jeg da, men man er jo ikke ung hele livet desverre) Hvorfor lar vi jobben ta så stor plass? Dette på tross av vår helse, venner, familie ja alle aspekter av livet vårt ved siden av jobben. Ja for skal vi ikke ha et liv utenom jobb? Er ikke det veldig veldig viktig? Det er vanskelig å møte arbeidslivets krav og samtidig ha overskudd til å stille opp for familie og venner eller klare å ha overskudd til hobbyer.

Jeg håper noe skjer med samfunnet. At det slutter å spinne raskere og raskere, at flere og flere av oss sier STOPP!!!! -og hopper av karusellen. At vi nekter å drive denne rovdriften på oss selv! Det er måter å være flinke å effektive på uten at alle blir syke. Vi kan vel tillate oss å ta det i et tempo som passer helsen til den enkelte? Ellers er det vel kanskje til slutt ikke mange igjen av oss noen steder?

 Vær så snill å lytt til hva kroppen og hjertet forteller deg, vit hva som er viktig! Hopp av i tide!

Min kjære skatt har blitt 30 år, dette skjedde for ca en mnd siden, men ting går ikke så fort her i vårt AS. I tillegg har han en ganske så travel familie, og selv om min familie var representert ved kun kjernefamilien og maker av oss søsken så var det jammen noen som ikke kunne av oss også. *iiiiK*

Etter å ha satt dato, for så å finne ut at flere måtte melde forfall, så tok jeg en sjefsavgjørelse og byttet dato. Dette gikk fantastisk flott, og de som kunne ene dagen var fleksibel nok til å kunne dagen etter også. Dermed ble “festen” holdt søndag. “Festen” var middag og kake og kaffe. Maten, dessert, kaker osv var alle jubilantens favoritter og falt godt i smak hos ham og gjestene!

Jeg syntes at jeg hadde vært så flink å holde alt hemmelig for min kjære, jeg var ganske så stolt med tanke på at han leser meg som en åpen bok. Og at jeg har det ganske så sjarmerende (?) egenskapen å ikke kunne lyve. Men jeg hadde altså IKKE klart å holde det hemmelig. Han hadde skjønt fra første lille hvite løgn at det ble arrangert noe for han. Og han skjønte temmelig fort hvor det skulle foregå. Og med det i mente regnet han raskt sammen hvem som sannsynligvis ville komme også. -Gulp!- Jaja, han avslørte ikke at han hadde avslørt meg før på selve dagen, den sniken. Men da kom det også som en velsignelse siden vi + mamma og pappa bare har en bil på “deling” (Dvs vi får låne den i ny og ne når vi ønsker å dra på eventyr) Så iallefall så løste problemet med skyss seg.

Meg og mamma ble kjørt til “Location” Og vi pyntet å styrte. Dvs jeg sa hva jeg hadde tenkt og da gjorde alle mine medhjelpere slik at det ble sånn og ennå litt finere. Jeg er riktig så stolt av bordet og vil dele det med dere. Det skal sies at min kjære ELSKER fotball, og favorittlaget er Chelsea, Som passer meg bra siden jeg elsker fargen blå! Såeh…. fint hva?

Vi ble 17 stk tilsammen, og det ble altfor mye for meg. Jeg hvilte store deler av selskapet, men var fortsatt litt for gira, Så jeg kjenner at det skal være en veldig vesentlig formstigning før jeg prøver meg på å arrangere noe slikt igjen, og dette selv om min eneste oppgave var å tenke og planlegge. Men min kjære skatt fortjener alt han kan få, så jeg er glad for at det ble sååå velykket og at alle koste seg. Da er det verdt det som raser i meg i dag.

I tillegg hadde mamma hørt på tv at det er viktig å markere sine runde dager, ellers så kunne menn ende opp med å springe etter yngre damer siden de ikke har registrert at de er blitt voksne, og damene kunne bli deprimert! -Dette må jo ha vært en vitenskapelig undersøkelse? Uansett, jeg tok ingen sjanser! 10 år til neste gang…..hehehe…